mandag 31. august 2009

Pakke i posten…

Mandag kom pakken jeg ventet
på, alltid like spennende og ikke
minst koselig :o)
Vel og merke, jeg visste hva
som var i pakken, men denne
pakken har jeg gledet meg til
leeeenge . . . .

Før jeg selv begynte å blogge,
var jeg innom mange forskjellige
blogger for å se hva dere blogget
om. Jeg kom da over nettsiden til
Maria http://idekroken.blogspot.com/

Hun hadde strikket de skjønneste
pulsvarmere jeg har sett.
Jeg sendte henne en forespørsel
og fikk en hyggelig mail tilbake,
og i dag lå de i postkassen!



De passet perfekt, og jeg skal love dere at
disse blir brukt og de var helt nydelig.

Tusen takk Maria :o)






Marias hjemmeside: http://idekroken.blogspot.com/


Tusen takk for koselige tilbakemeldinger
Klem fra Mette

søndag 30. august 2009

En rørende historie….

Bobby - verdens mest trofaste hund


Det var på midten av attenhundretallet. Victoria var dronning i England. Industrialiseringen hadde lagt et teppe av røyk over flere av Storbritannias største byer. I Skottland tvang dårlig avling bønder inn til byene på jakt etter fast arbeid. En av disse bøndene var 40 år gamle John Gray. Han flyttet inn til Edinburgh sammen med kone og sønn for å starte ny karriere i byens politi-korps. Jobben som politimann krevde blant annet at John Gray skaffet seg en vakthund. Og John fant en vakthund. Han fant en seks måneder gammel Skye-terrier som han ga navnet Bobby.

Historien om Bobby er en hjertevarm og sår historie om
hengivenhet, og forholdet mellom en hund og hans eier.

Det er ikke så lett å se for seg en liten terrier som en vakthund. Bobby hadde nemlig langt, silkebløtt hår som delvis dekket øynene, kort hale og ben som var knappe femten centimeter lange. Men det John Gray fant i Bobby var en sann venn for livet. Bobby var hengiven som få og en god venn på kalde vinterkvelder.

I to år var Bobby en trofast følgesvenn. Hver gang John Gray var ute på oppdrag, fulgte vesle Bobby hakk i hæl. Men så begynte helsen til John å bli dårligere. Han fikk tuberkulose og ble sengeliggende. Bobby satt trofast ved sengen og ventet på at eieren skulle bli bedre. Men det eneste som kunne redde John var et varmt klima eller ren luft. Dessverre hadde Edinburgh ingen av delene, og den femtende februar 1858 døde John Gray.

Bobby kunne neppe forstå hvorfor eieren hans plutselig ble lagt i en kiste. Men han fulgte trofast med da kisten med John Gray ble båret til Greyfriar kirkegård og senket ned i et hull i jorda.

Etter begravelsen tok enka til John Bobby med seg hjem. Men allerede om kvelden begynte Bobby å ule mot døren. Høyt og lenge. Han sluttet ikke før sønnen i huset slapp ham ut, slik at Bobby kunne springe tilbake til kirkegården, og legge seg ned ved husfarens grav.

Den gamle kirketjeneren på Greyfriar var ikke videre begeistret for at Bobby kom seg inn på kirkegården og la seg ned ved siden av eierens grav. En løshund passet seg nemlig ikke på kirkegården. Det var dessuten ikke lov. Derfor jaget den gamle kirketjeneren vekk Bobby de to første nettene. Men da Bobby vendte tilbake den tredje natten, på tross av regn og kaldt vær og muligheten for å bli jaget vekk igjen, begynte kirketjeneren å smelte. I stedet for å jage Bobby vekk, bestemte han seg for å gi den vesle terrieren litt mat. Fra nå av skulle Bobby få lov til å komme og gå akkurat som han ville.

John Grays enke og sønn flyttet. Men Bobby nektet å dra. Han slo seg ned på kirkegården Greyfriar. Dag etter dag, natt etter natt, var Bobby trofast ved gravstedet til eieren sin og passet på. Det var umulig å holde ham inne, selv om været var kaldt og vått. Avisene snappet opp denne uvanlige historien om forholdet mellom hund og eier, og Bobby ble etter hvert en kjent hund i Edinburgh. Hengivenheten og trofastheten hans rørte hele byen, og innbyggerne sørget for at han hadde
nok mat og for at han fikk den pleien han trengte.

Bobby ble værende på kirkegården. I år etter år voktet Bobby trofast graven.
Johns gravsted hadde blitt Bobbys hjem. Ingen kunne holde ham vekk.
Det var der han hørte hjemme.

En kald januardag i 1872 var det imidlertid slutt, og vesle Bobby sovnet inn, seksten år gammel. Han sovnet inn på graven til eieren sin, John Gray, som hadde dødd fjorten år tidligere.

Men Bobby hadde blitt en del av byen. Og da nyheten om Bobbys død ble kjent, ble det bestemt at han skulle få sitt eget gravsted og sin egen statue. Både statuen og gravstedet ligger fortsatt ved Greyfriar kirkegården i Edinburgh, ikke langt fra John Grays gravsted.

På gravstenen til Bobby står det:

Greyfriars Bobby
Død 14ende januar 1872
16 år gammel
La hans lojalitet og hengivenhet
være til inspirasjon for oss alle.




I forrige uke var jeg på besøk til en dame som heter Hilde. Hun og mannen Håkon har siden 1994 drevet med oppdrett av Pomeranianhunder. Hun har hatt flere championhunder og er en av Norges fremste oppdrettere på Pomeranian. Jeg ble kjent med Hilde igjennom et datakurs vi gikk på og kom i snakk, da vi begge har en forkjærlighet til hunder.

Jeg har vurdert å ha hund, men for min del er det ikke bare å kjøpe seg en hund, da det er mange hensyn å ta. Drømmen har alltid vært å ha en schæfer, og en liten pus...

På grunn av helsen min, et lite hus og det å skulle ha med seg hunden når vi er ute og reiser, så er det meste hensiktsmessig å ha en litt mindre hund for vår del. Pomerranian er jo utrolig søte da, så sjarmerende og utrolig artige. En hund som elsker å gå turer, selskapelig, lett å ta med seg, og full av liv.



onsdag 26. august 2009

Vakkert…

Sommeren er definitivt ikke over her i nord. Vi har vært så heldige å ha noen fantastiske dager. Vi har sittet i solveggen med en kaffekopp, pratet og planlagt litt hva vi skal, eller må gjøre utover høsten og frem mot jul. Det er en masse ”småting” med huset som ennå ikke er ferdig, og vi må tenke over hva som er viktigst. En har jo ikke råd til å gjøre alt, så det må spares litt penger til det en skal ha. Men slik er det vel for de fleste av oss, tenker jeg.

Innimellom jobb og sparing, så stresser vi ikke så veldig mye. Det er bare å ta en ting av gangen, man skal jo også ha tid og energi til å nyte livet, tid med familie og venner – og for ikke å glemme, hverandre… Legger ut noen bilder jeg har tatt denne uken.



En kurv full av…..
nydelige hvite margaritter.


Har i hele sommer prøvd å få tatt et bilde av sommerfugler, men uten hell, før inntil i går
– da fikk jeg både en bie og en vakker sommerfugl som slo seg ned på stauden min, Evigbergknapp.






Her er mine nydelige rosa ildtopper…




Spanske Margaritter er ennå i full blomst.

Ha en strålende dag


tirsdag 25. august 2009

Hjørneskapets lille reise...

Da var en ny uke i gang. Vi er ennå ganske så slitne etter vår ”lille” kjøretur i helga. Tror det ble rundt 185 mil, sånn cirka… Vi kjørte fra Brønnøysund til Trondheim på fredagen, og her lå vi over til mamma. Lørdag startet vi tidlig … Gjesp…. klokka 05.00 var vi på vei sørover til Oslo. I 12 tiden var vi fremme og 20 minutter senere på vei nordover til Trondheim igjen. Puhhh… Søndag kjørte vi nordover til Brønnøysund, og endelig hjem igjen. Home sweet Home… :o)

Ja ja… vi fikk no oss en fin tur, lite trafikk, nydelig vær, fine naturopplevelser,… og et nytt/ brukt hjørneskap. Bilturen var vel litt i meste laget for kropp og sjel, men vi var nå enige at det var vært turen.

Hjørneskapet har jeg tenkt å male lyst, sette inn lys, nye knotter og bytte ut trehyllene med glasshyller. Blir kjekt å se hvordan det blir. Vet ikke helt når jeg får tid til å begynne å male, men det blir snart… Flere bilder kommer senere.




Over: Her er et bilde av hjørneskapet. Her skal det stå når det blir ferdig.
Måtte bare ”prøve” det i hjørnet hvor det skal stå…

Under: Legger også ut noen naturbilder som jeg tok på turen. Vi hadde jo ikke tid til å stoppe hver gang jeg så noe vakkert, så bildene ble tatt i fart. Ble faktisk ganske bra allikevel :))



Over: Heilhornet med sine 1058 moh på Helgelandskysten er Bindals stolthet. Et av Helgelands mest markerte fjell. Utsikten herfra er formidabel. I klart vær ser du ut over både hav, fjell og flotte bygder.







Helgelandskysten med sine vakre fjell og fjorder…
Takk til alle dere som legger igjen en kommentar til meg,
blir utrolig glad når jeg ser at det har vært noen på siden min :)

Ha en fortsatt en fin uke.

fredag 21. august 2009

Ønsker alle en riktig god helg…

Ja da var det fredag igjen, som tiden flyr… Jeg og min samboer skal ut på en liten kjøretur i helga. Blir ikke noe avslappingshelg for vår del, men hva gjør man ikke for hus og heim.. hehe…

Fant nemlig et hjørneskap som passer mitt i blinken for vår lille stue. Det er ikke noe fancy greier, men et helt vanlig furu skap som jeg tenkte å forandre litt på. Blir spennende å se hvordan det blir. Skal legge ut bilder av skapet over helga. Til så lenge legger jeg ut noen flere bilder fra gangen vår.








Over: Som dere sikkert ser er jeg litt glad i bamser :) Stolen som bamsen sitter på er en gammel budalsstol. Budalsstolene ble opprinnelig laget i Budal i Sør-Trøndelag. Rundt 1900-tallet begynte bygda å produsere stolene i store mengder. Vet dessverre ikke hvor gammel min stol er.

Under: Den gamle barnekjolen har jeg fått av mamma.
Litt usikker på hvor gammel den kan være, men fin er den i alle fall.




Ønsker alle som var innom en riktig god helg.

torsdag 20. august 2009

Markjordbær

Se hva jeg fant her om dagen, viste ikke at jeg hadde det en gang :o) Det vokste markjordbær like ovenfor blomsterbedet som ligger oppe mot skogbunnen vår. Det var så fantastisk å se de at jeg måtte springe inn for å hente kamera. Måtte bare ta bilde av dem – og jeg som trodde at sommeren var forbi…






Måtte også ta bilde av denne spesielle sky formasjonen,
jeg har ikke sett noe slikt før….




tirsdag 18. august 2009

Velkommen inn…

Da vi kjøpte huset høsten 2005 var vi vel litt naive og litt for optimistiske med tanke på hvor mye som måtte gjøres.
Vi trodde ikke ….eller visste ikke hvor mye arbeid som lå foran oss.

Ettersom huset var fra 1958 bestemte vi oss for å bytte ut alt av det gamle elektriske anlegget og rørsystemet. Pytt pytt… tenkte vi, like greit å ta det med det samme – i stedet for å måtte ta det igjen senere hvis det skulle oppstå noen problemer. Så det ble litt mer enn vi hadde tenkt oss. Gangen, er som resten av huset, lite – men er et av mine favorittrom i huset. Litt vanskelig å få tatt et godt oversiktsbilde. I gangen fjernet vi en dør, satte inn et mindre vindu, la spotter i taket, varmekabler og fliser på gulv. På veggene la vi smal fas panel, som vi malte i Hvit Narciss fra Jotun (Lady 384 0005-Y20R).








Det gamle brune speilet kjøpte jeg i Sverige for mange år siden og vet ikke helt hvor gammelt det kan være. Konsollbordet under vinduet kjøpte jeg på Black &White i Trondheim for et par år siden og kommoden med speil kom jeg over på Europris i Brønnøysund.



Her er noen bilder fra gangen mens vi holdt på.
Bildene ble tatt i august og i september 2006.



søndag 16. august 2009

En flott helg på Helgelandskysten

Helgen er snart over og vi har kost oss i finværet som vi var så heldig å få. Vindstille, sol fra knallblå himmel og varmt. Vi benyttet anledningen til å rusle i byen for å se på siste rest av feriegjester og alle de flotte båtene som ligger til kai. Det har vært en knallsommer for turistnæringen her opp i år. Med tv-serien ”Himmelblå”, har gjort at Brønnøysund har blitt satt på kartet og turistene har strømmet hit år - kjempekjekt…

Ellers har vi bare vært hjemme, der vi holdt på litt rundt huset med maling og snekring. Selv har jeg prøvd å få blomsterbedene til å se noenlunde presentable igjen etter en uke med regn og vind.



Lunsj på terrassen: Ciabatta med salat, stekt egg, bacon, tomat og rødløk... hmmm...




Klokka 16:10 - Hurtigruta ”Kong Harald” er presis som vanlig :o)


fredag 14. august 2009

Endelig helg :o)

Endelig fredag og helg – den beste dagen i uka. Har vasket og ryddet huset, fått handlet det vi skal ha i hus og alt er klart til en helg med bare kos, avslapping, kafebesøk og kanskje en god tur i marka. Vi får se hvordan været blir. Har også tatt noen interiørbilder som jeg har tenkt å legge ut over helga – så følg med…

I kveld har min kjære laget en kveldssnacks: Nachos chips med kjøttdeig og ost – sterkt, salt og godt, og ved siden av rødvin ”Doppio Passo” fra Italia - anbefales... Ønsker alle en riktig god helg, klem fra Mette









torsdag 13. august 2009

Regn og atter regn….

I dag har det ikke gjort annet en å lave ned, i bøtter og spann. Mørkt begynner det også å bli. Ser ut til at sommeren er på hell her oppe. Har hatt en travel dag, og har ikke hatt tid til å sitte på dataen. Legger ut et bilde av urnen jeg kjøpte, har ønsket meg en slik lenge.

Denne fant jeg på Kremmerhuset på Moa, utenfor Ålesund da vi var på ferie her tidligere i sommer. Urnen bruker jeg både til planter av forskjellige slag, vinkjøler en varm sommerdag og selvsagt til å sette vakre roser og tulipaner i – nydelig….

Klem fra Mette





onsdag 12. august 2009

Syrintreet mitt...

Når syrinene står og dufter i full blomst, da er sommeren i gang for alvor. Syriner er en av våre eldste prydbusker, og går aldri av moten. Vanlig syrin (Syringa vulgaris), har lys lilla blomster.

Tidligere i år kjøpte jeg dette nydelige syrintreet (podet/ dvergsyrin). Syns det var utrolig nydelig med de rosa blomstene. På 1800-tallet ble det utviklet flere nye syriner og mange av disse blir brukt i hager den dag i dag. Disse kalles i dag «edelsyriner». Tidligere ble de formert med poding, og de gikk under betegnelsen «podet syrin». I dag skjer formering ved hjelp av såkalt mikroformering. Disse syrinene er ikke så vinterherdige som vanlig syrin, de fleste har klimasone H4-H5.

Vanlig syrin er hardfør, den klarer seg i klimasone H7. Det viser seg imidlertid at den blir mindre blomsterrik desto lengre nord i landet vi kommer. Syriner vokser best i kalkrik, varm jord. De er nokså nøysomme og tørketålende.

Yngre syriner kan klippes litt etter avblomstring, dersom du ønsker å bevare en fin og kompakt vekstform. Eldre syriner lønner det seg å beskjære etter vekstsesongen. Det beste tidspunktet er i oktober. Fjern 1/3 av de eldste grenene første år, gjenta samme prosedyre de neste to årene. Syriner får mange villskudd (rotskudd) gjennom hele vekstsesongen. Disse må skjæres
ned med en gang, og så dypt som mulig.



Må bare vise dere disse vakre rosene jeg fikk av samboeren min.
Duftet himmelsk og fargen…. Han vet hva jeg liker ღ



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...